© 2017 by Seterlia. Proudly created with Wix.com

  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle
Kasjmirgeita er veldig allsidig! Den produserer ull, skinn, kjøtt og kulturlandskap.

Kasjmirgeita er en forholdsvis ny geiterase i Norge. De første blei importert fra New Zealand midt på 90-tallet. Siden er det importert sæd fra Skottland og England for å hindre innavl. Spesielt i starten ble det også krysset inn en del norsk mjølkegeit.

Den norske kasjmirgeita er karakteristisk med hengeører og horn som vrir seg utover. Pelsen er vanligvis ganske kort. Den er todelt; veldig fin underull og grove, strie dekkhår. Underulla kalles kasjmirull.

Når geitene kommer hjem om høsten, får de gå inn og ut som de selv vil fram til paring. I paringa er det mest praktisk å ha dem inne. Og å være inne er ganske fint, de har veldig god plass med muligheter til å klatre og utforske sin indre geitenatur. Når det blir litt snø har vi uansett veldig pysete geiter. De vil ikke ut i snøen!

Fra midten av januar begynner geitene å røyte. Da er det tid for å finne fram kammen for å samle kasjmirull. Kasjmir klippes ikke, men samles med kam når dyra røyter naturlig.

Videre utover våren begynner de å bli digre med kje. Rundt påsketider vagger de ut, da frister vårsola utfor døra. Da får mage være mage og snøfonn være snøfonn. De blir stående et par meter utfor døra med breisida til sola og nyter.

I april - mai kommer vanligvis kjea. Plutselig yrer det av liv inne og ute. Kasjmirgeiter er vanligvis gode mødre som føder lett og uproblematisk. Vi må være der tilfelle, men de ordner opp selv for det meste. De fleste får to kje, men det er ikke uvanlig med trillinger, og noen får bare ett.

Geitene er utrolig flinke til å benytte seg av alt spiselig i omgivelsene. De eter selvfølgelig gras som både ku, sau og hest gjør, men de forsyner seg også av trær og busker som ofte står igjen etter de andre artene. Geitene er også flinke til å nytte seg av terreng som er bratt og vanskelig tilgjengelig. Siden geitene er så flinke til å nytte naturen, må vi være flinke til å nytte geitene. Deres liv har mening for oss mennesker på så mange måter. Derfor sørger vi for å lage produkter av alle mulighetene som geitene gir oss. Vi tar vare på kjøttet, som er en delikatesse. Vi bruker alle skinna til mange forskjellige produkter. Vi høster ulla og får laget garn av en helt enestående kvalitet. Og sist, men ikke minst, gir resultatene etter geitene i landskapet oss stor glede.

Geitene våre holdes som ammegeiter. De får kje om våren, som får gå med mora og flokken ute i fjellet hele sommeren og høsten. Når snøen kommer, kommer geitene hjem av seg selv. I løpet av sommeren har vi fine turer for å hilse på flokken. To av geitene har radiobjelle, så vi vet alltid hvor de er. De holder sammen i flokk, og er dermed ganske lette å føre tilsyn med.

Kasjmirgeiter holdes vanligvis som ammegeit. Det vil si at kjea får gå med mora til de er avvent. Geitene melkes ikke, all melka går til å fø kjea. Kasjmirgeiter holdes for å produsere kjøtt, ull, skinn og kulturlandskap.