
Vi selger livdyr både om du trenger ny bukk, eller ønsker å starte opp med kasjmirgeit.
Starte med kasjmirgeit
Huskeliste før du kjøper geiter
-
Flokkdyr
-
Husrom til geitene
-
Mat og vann
-
Gjerder som holder dem der de skal være
-
Kontakt med det lokale Mattilsynet
Gjør som de gir beskjed om!
Kjøpe livdyr
-
Kjøpere må holde til i Region 4 (Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold).
-
Siden vi kastrerer bukkekje som ikke skal brukes i avl, må vi vite om at du ønsker å kjøpe bukk alt om våren. Helst før april, seinest i midten av mai. Noen ganger har vi voksne bukker eller bukkekje til salgs om høsten også, men det trenger ikke være hvert år. Det er sikrest å bestille om våren.
Geitekje trenger vi ikke vite om like tidlig. Seinest 1. oktober. -
Vi sender både geite- og bukkekje som skal selges med flokken til fjells, de er først klar til å hentes etter 1. august. Vil du hente geitekje mellom 1. august og 1. november, må vi vite om det i starten av juli for at vi skal få dem hjem i tide. Kjea får denne luksusen, å være med mora så lenge som mulig, og å nyte beitet på fjellet, for å bli så stor og fin som mulig før de flytter til deg.
-
Skal du kjøpe geiter, må du søke Mattilsynet uansett hvilket fylke du bor i. Hvis du bor i ett av de andre fylkene enn Hedmark, må det søkes Mattilsynet om å få kjøpe bukk også. Dette er det tid for å gjøre ca en måned før du planlegger å hente. På søknadsskjemaet er det ei side som vi må fylle ut, gi oss beskjed når du tenker å søke, så sender vi den til deg.
-
Før henting må dyra sees over av veterinæren vår, han skriver en attest som er gyldig i 7 dager. Innen disse 7 dagene må da dyra hentes. Vi avtaler hentetidspunkt, så bestiller vi veterinæren.
-
Vi sender med alt av papirer du trenger i ei mappe.
-
Veterinærattest
-
Egenerklæring
-
Dokumentasjon på helsestatus
-
Stamtavle hvis du ikke er med i Ammegeitkontrollen
-
Transportdokumenter
-
-
For å fylle ut noen av disse skjemaene, er det fint om vi får følgende opplysninger av deg i forkant:
-
Navn
-
Adresse
-
Produsentnummer
-
Transportørens navn, den som kjører og henter
-
Type transportmiddel
-
Registreringsnummer
-
-
Vi bruker Kasjmirlagets veiledende priser som utgangspunkt.
Veterinærattesten koster 650 kr om du kjøper 1 bukk, og 500 kr om du kjøper 2 eller flere dyr.
Tillegg 500 kr hvis dyret er resultat av semin.
Helse
Friskere Geiter var et stort prosjekt som gikk ut på å utrydde tre sykdommer fra Norske geitebesetnigner, CAE, paratuberkulose og byllesjuke. Vi var med i prosjektet, og sjekket om dyra våre var syk eller ikke. Det var de ikke, så vi slapp å sanere og starte opp igjen med friske dyr. Etter at Friskere Geiter ble avsluttet, har vi fortsatt å ta prøver for å dokumentere at dyra våre er frisk for disse tre sykdommene. Prøvene har så langt vært negative, det vil si at vi har ikke disse sjukdommene.
Vi har også TSE-klasse 5. Høyeste nivå, og dette går på mædi/skrapesjuke.
Ellers er flokken stort sett frisk og fin for mer vanlige sykdommer. På de 10 åra vi har hatt geiter, har vi hatt bare èn jurbetennelse.
Avl
Etter hvert som geitene her har blitt mange, har vi blitt mer og mer bevisst på avl.
Så hva legger vi vekt på i avlen? I prioritert rekkefølge:
-
Minst mulig innavl. Siste innkjøpte bukk var i 2014. Siden har vi klart oss med egen rekruttering. For å klare det har vi inseminert. Vi er med i ammegeitkontrollen, og bruker verktøyene der for å beregne innavl.
-
Det skal ikke være skavanker som innrullede øyelokk (har enda ikke sett det).
-
Kje som fødes i feilleie (ryggraden til kjeet og mora er ikke parallell når kjeet er på vei ut), setter vi ikke på.
-
Moregenskaper. Vi setter ikke på kje etter geiter som har avvist kje det ikke er noe galt med. Førstegangsfødere får lov til å være litt redd i starten, men må godta kjea når de blir tørr.
-
Gode jur. Det er ikke aktuelt å avle videre på geiter med
-
ekstra spener/ marispener
-
flaskeforma jur og spener
-
dårlig jurfeste
-
side jur
-
-
Gode bein. Geiter skal:
-
Ha så fine klauver som mulig, de skal ikke behøve skjæring mer enn 2 ganger i året.
-
Riktig kodevinkel.
-
Stå godt på beina, og ikke ha skjeve bein som fører til feil belastning.
-
-
Fruktbarhet. Vi har hatt en tendens til for mye trillinger. For å begrense dette, velger vi ikke livdyr etter kje som får trillinger (har ikke skjedd enda) og geiter som får firlinger. Kje som får tvillinger, og voksne geiter som får trillinger to år på rad,unngås også som mor til livdyr.
-
Vi vil ikke ha kollete dyr.
-
Tilvekst og slakteresultater. Livdyr velges så langt som mulig fra kje med tilvekst rundt gjennomsnittet i flokken de enkelte år.
-
Farger. Vi ønsker en flokk med varierte farger, men bruksegenskapene som er listet over, prioriteres framfor farger.
Hvis du har lyst til å starte opp med kasjmirgeit, er det greit å ha litt kunnskap om å ha geit først. Det er ikke bare å starte opp, det er mye som må på plass før du er klar!
Geiter er flokkdyr
Dette er viktig å huske på. Vi selger ikke færre enn 5 geiter til noen som skal starte opp med geit. Egentlig er 5 for få, vi burde kanskje sagt 7-10 geiter heller. Dette handler om god dyrevelferd og stress. I en geiteflokk er det alltid noen som holder vakt. Vaktposten sover ikke like tungt som de andre, og beiter ikke like effektivt. Derfor bytter geitene på denne rollen. Er de for få, har de vakt for ofte, og dette er en form for stress.
Bukker blir ofte stående alene i store deler av året. Ikke alle besetninger er så store at de kan ha mer enn 1 bukk. I disse tilfellene gjør vi så godt vi kan, og finner så gode løsninger som mulig. Kastrater kan fint beite sammen med bukker. Eller så kan geiteflokken gå i gjerdet ved siden av, så de ser hverandre. Eller de kan til nød gå med andre dyr (men da må smitterisiko vurderes).
Husrom til geitene om vinteren
Geitene klarer seg godt ute selv om det er kaldt. Men de trenger ly, og minstekravet er 3 tette vegger og tak. Det er kjempeviktig at de har mulighet til å holde seg tørre og rene. Så sørg for at de ikke må gå gjennom et opptråkket gjørmehav for å komme seg til lyet, maten eller vannet. Inne i isolerte bygninger blir det veldig lett fuktig, spesielt ved væromslag. Det må med andre ord god ventilasjon til for å holde det på et bra nivå. Fuktighet liker ikke geitene i det hele tatt!
Geitene kan gå på de fleste underlag. Drenerende gulv som strekkmetall, plastrister, komposittgulv, trespalter og andre spalter må være finmasket nok til at de ikke trår igjennom. Husk at små kje har veldig små klauver og tynne bein. De minste kan stå fast i vanlig strekkmetall! Så i kjeinga bør en finne gode løsninger med tettere underlag om en har for grove spalter. Talle er kjempefint til geitene. De eter halm når du strør halmtalle. Flistalle eter de litt av om det er små kvistbiter med. De foretrekker å ligge i halm framfor på flis, men flistalle fungerer godt om en legger inn litt treplatter til å ligge på. Ikke la geitene ha tilgang til halmballer som står på høykant, de kan velte dem over seg.
Geitene trenger litt plass. Arealkravet til øko geitehold er 1,5 kvm pr dyr. Dette er nesten litt lite, de har det bedre med opp mot 2 kvm pr dyr, gjerne mer. Har de mulighet for å gå ut, kan det fungere ned mot 1,5 kvm pr dyr inne. Halmtalla har også veldig godt av litt bedre plass til geitene, ellers kan den stedvis bli veldig våt og skadet av tråkk.
Mat og vann
Med tanke på å kunne bruke gjødsla, er det best med fôring inne. Fôret bør uansett serveres under tak. Geitene spiser det meste som serveres. Det fungerer godt med silo, rundball, høy, høyensilasje, juletrær, kjerv av tørka lauvtrær og kraftfôr. Kraftfôr trenger de ikke mye av, men her som med andre dyr avhenger bruken av hvor intensivt eller ekstensivt en ønsker å drive. Om du ikke har fôrprøver på at du har et fantastisk grovfôr i ukene før og etter kjeing, bør de nok få bittelitt kraftfôr da. I perioder når de ikke får kraftfôr, bør de få mineraler og saltstein. Geitene er ikke som sauene, og kan godt få saltstein og kraftfôr med kobber.
Gammeldagse rundballehekker beregnet på sau, går geitene gjennom som ingen ting. Dette kan føre til farlige situasjoner hvor geitene kan få toppen av en uthulet rundball over seg. Det finnes nyere rundballehekker som fungerer bedre enn de gamle. Eller en kan snekre fine fôrbrett selv, eller bestille ordentlige geiteinnredninger fra I-mek-produsenter.
Vann i flytende form skal geitene alltid ha tilgang til. Snø eller is hjelper ikke, heller ikke fuktig fôr. Hvor mye geitene drikker avhenger av om de melker eller ikke, temperaturen og hva de får å spise. Stillestående vann i bøtter bør byttes minst daglig, helst to ganger om dagen. Og vask bøtta når den blir sleip!
Gjerder som holder geitene på plass
Det er viktig å ha gode gjerder med det samme. Prøver du med et gjerde som ikke er bra nok, og utbedrer det litt og litt etter hvert som geitene kommer seg ut, trener du geitene til å bli utbryterkonger! De kan hoppe utrolig høyt. Men oftest finner de seg en plass å lure seg under gjerdet. Gjerder som fungerer: Sauegjerde med strømtråd på innsida på ca 20 cm høyde (nesehøyde), og gjerne en strømtråd eller streng nær toppen av stolpene. Husk å få det helt tett ned til bakken. Strømtråd i minst 4 høyder. Bruk gjerne ekstra høye gjerdepinner beregnet på hest. Nederste tråden må ikke sitte for høyt, graset må trimmes, og ugjevnheter må jevnes under tråden. Strømnetting må KUN brukes om du får til å se til dyra flere ganger om dagen, og når du er helt sikker på at det er godt med strøm på hele tida. Ellers fungerer den som et garn... Det bør være minst 90 cm høyt, eller at en bruker en strømtråd 20 cm over.
Kontakt med Mattilsynet
Har du lyst på geiter, tak kontakt med Mattilynet lokalt før du begynner å planlegge. Kommunikasjonen blir vanligvis mye lettere om de får gi råd i forkant heller enn å komme med pålegg i etterkant.
Mattilsynet guider deg igjennom å få dyreholdsID og prosedyrer rundt å kjøpe livdyr.